Bokmålsordboka
kjemiker
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kjemiker | kjemikeren | kjemikere | kjemikerne |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
person som har kjemi som fag
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kjemiker | kjemikeren | kjemikere | kjemikerne |