Bokmålsordboka
kjele, kjel
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en kjel | kjelen | kjeler | kjelene |
| en kjele | |||
Походження
norrønt ketill; av latin catillus ‘fat’Значення та вживання
- kokekar (av metall) med skaft eller hanker
Приклад
- smelt smøret i kjelen
- som etterledd i ord som
- kaffekjele
- kobberkjele
- stor, åpen eller lukket beholder til oppvarming av væske
- som etterledd i ord som
- bryggekjele
- dampkjele
- rundt søkk i terreng