Bokmålsordboka
assimilere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å assimilere | assimilerer | assimilerte | har assimilert | assimiler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| assimilert + substantiv | assimilert + substantiv | den/det assimilerte + substantiv | assimilerte + substantiv | assimilerende |
Uttale
asimileˊreOpphav
fra latin ‘gjøre lik’, av ad ‘til’ og simulus ‘lik’Betydning og bruk
- gjøre helt eller delvis lik;smelte sammen
Eksempel
- de tilflyttede ble fort assimilert i bygdesamfunnet
- ta opp og gjøre til en homogen del av seg selv
Eksempel
- assimilere fremmede kulturelementer
- i fysiologi: (ta eller suge opp i seg og) omdanne næringsstoffer til en del av organismen
Eksempel
- plantene assimilerer karbondioksid