Bokmålsordboka
kikker, kiker
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kiker | kikeren | kikere | kikerne |
en kikker | kikkeren | kikkere | kikkerne |
Opphav
av kikke (2Betydning og bruk
- nysgjerrig person som må finne ut hva som foregår
Eksempel
- som leser blir jeg en kikker inn i en kjærlighetshistorie
- person som oppnår seksuell tilfredsstillelse ved å kikke på andre (i intime situasjoner);jamfør voyeurisme
Eksempel
- en jente ble utsatt for en kikker