Bokmålsordboka
keiser
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en keiser | keiseren | keisere | keiserne |
Opphav
norrønt keisari, gjennom lavtysk; fra latin CaesarBetydning og bruk
tittel på statsoverhodet i enkelte land, ansett som høyere enn konge
Eksempel
- den japanske keiseren;
- Vilhelm 2. var tysk keiser og konge av Preussen
Faste uttrykk
- keiserens nye klær(etter eventyr av H.C. Andersen) bløff, humbug