Bokmålsordboka
kediv
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kediv | kediven | kediver | kedivene |
Opphav
gjennom engelsk, fra tyrkisk; opprinnelig fra persisk ‘hersker, monark’Betydning og bruk
tittel på herskeren i Egypt 1867-1914