Bokmålsordboka
kavaler
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kavaler | kavaleren | kavalerer | kavalerene |
Opphav
gjennom lavtysk, fransk og italiensk ‘ridder’; fra latin ‘hestepasser’, av caballus ‘hest’Betydning og bruk
- galant og høflig herre
Eksempel
- være kavaler til fingerspissene
- mannlig partner i et selskap
Eksempel
- han var kavaleren hennes i bryllupet
- som etterledd i ord som
- bordkavaler
Eksempel
- hun har fått seg en ny kavaler