Bokmålsordboka
kaudervelsk 1
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kaudervelsk | kaudervelsken | kaudervelsker | kaudervelskene |
| intetkjønn | et kaudervelsk | – | – | – |
Opphav
fra tysk ‘kramkarspråk’; jamfør kaudervelsk (2Betydning og bruk
uforståelig språk;
Eksempel
- snakke kaudervelsk