Bokmålsordboka
kastanjett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kastanjett | kastanjetten | kastanjetter | kastanjettene |
Opphav
gjennom fransk; fra spansk castañeta ‘liten kastanje’Betydning og bruk
rytmeinstrument som består av to små uthulte trestykker som slås mot hverandre