Bokmålsordboka
karikere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å karikere | karikerer | karikerte | har karikert | kariker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| karikert + substantiv | karikert + substantiv | den/det karikerte + substantiv | karikerte + substantiv | karikerende |
Opphav
av italiensk caricare ‘overlesse’; av latin carrus ‘kjerre’Betydning og bruk
lage karikatur (1);
framstille eller etterligne på en latterliggjørende måte
Eksempel
- karikere en person
- brukt som adjektiv:
- gjengi noe i karikert form