Bokmålsordboka
karavane
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en karavane | karavanen | karavaner | karavanene |
Походження
gjennom fransk og italiensk, fra persisk; opprinnelig av sanskrit karabha ‘kamel’Значення та вживання
- stort reisefølge (2) med kameler eller andre lastedyr
Приклад
- en karavane med kameler er på vei igjennom ørkenen
- rekke av kjøretøyer på vei mot et felles mål
Приклад
- motorsyklistene kjører i karavane