Bokmålsordboka
kaputt
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
kaputt | kaputt | kaputt | kaputt |
Opphav
gjennom tysk, fra fransk être capot ‘tape (i kortspill)’ av capoter ‘kantre’; opprinnelig av latin caput ‘hode’Betydning og bruk
ødelagt, utslitt
Eksempel
- motoren var kaputt;
- kneet hans var kaputt