Bokmålsordboka
kappleik
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kappleik | kappleiken | kappleiker | kappleikene |
Betydning og bruk
konkurranse i norsk instrumental og vokal (2 folkemusikk og bygdedans (1)
- som etterledd i ord som
- felekappleik
- landskappleik