Bokmålsordboka
kanin
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en kanin | kaninen | kaniner | kaninene |
Походження
gjennom lavtysk; fra latin cuniculusЗначення та вживання
- dyr med gråbrun pels som ligner hare, men har kortere ører og bakbein;Oryctolagus cuniculus
- kaninkjøtt
Приклад
- spise kanin
Фіксовані вирази
- trekke kaniner opp av hattenstadig komme med store overraskelser (som en tryllekunstner)
- yngle som kanineryngle mye og ofte