Bokmålsordboka
kameratslig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kameratslig | kameratslig | kameratslige | kameratslige |
Betydning og bruk
som preger forholdet mellom kamerater;
fortrolig, grei, liketil
Eksempel
- ha et kameratslig forhold til noen;
- snakke i en kameratslig tone;
- kameratslig samvær