Bokmålsordboka
kamé, kame
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kame | kameen | kameer | kameene |
en kamé | |||
kaméen | kaméer | kaméene |
Opphav
gjennom fransk; fra italienskBetydning og bruk
smykkestein med utskåret bilde i relieff;
til forskjell fra intaglio