Bokmålsordboka
kaliber
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et kaliber | kaliberet | kaliberkalibre | kaliberakalibrene |
Opphav
gjennom tysk, fransk calibre og arabisk qalib ‘støpeform’; fra gresk kalapoúsBetydning og bruk
- mål for innvendig dimensjon på løp på skytevåpen
- i overført betydning: slag (2, type (1, 1)
Eksempel
- lærere av hans kaliber fins det ikke mange av;
- jeg liker folk av ditt kaliber