Bokmålsordboka
judisium
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et judisium | judisiet | judisier | judisiajudisiene |
Opphav
av latin judicium, av judicare ‘dømme’Betydning og bruk
Eksempel
- ha et godt judisium;
- mangle judisium