Bokmålsordboka
jubelår
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et jubelår | jubelåret | jubelår | jubelårajubelårene |
Походження
gjennom middelalderlatin annus jubilaeus ‘jubelår’ og gresk iobelaios; fra hebraisk jobel ‘basun’, (fordi det jødiske jubelår ble innledet med basunblåsing)Значення та вживання
- jødisk festår som holdes hvert 50. år
- festår i den romersk-katolske kirke (som holdes hvert 25. år) da kirken tilbyr fullstendig avlat til dem som oppfyller visse vilkår
- år med sterk framgang, stort utbytte eller lignende
Приклад
- laget avsluttet jubelåret med enda en strålende kamp
- tid for sjelden hendelse
Приклад
- slikt hender bare hvert jubelår