Bokmålsordboka
jorte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jorte | jorter | jorta | har jorta | jort! |
| jortet | har jortet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| jorta + substantiv | jorta + substantiv | den/det jorta + substantiv | jorta + substantiv | jortende |
| jortet + substantiv | jortet + substantiv | den/det jortede + substantiv | jortede + substantiv | |
| den/det jortete + substantiv | jortete + substantiv | |||
Opphav
norrønt jórtraBetydning og bruk
gulpe opp og tygge føde flere ganger;
Eksempel
- krøtterne lå og jortet