Bokmålsordboka
joner
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en joner | joneren | jonere | jonerne |
Opphav
fra gresk , av Ion, ifølge mytologien jonernes stamfarBetydning og bruk
person som hørte til en av de greske folkegruppene i antikken