Bokmålsordboka
jiddisk 1, jiddisch 1
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en jiddisch | jiddischen | jiddischer | jiddischene |
| en jiddisk | jiddisken | jiddisker | jiddiskene | |
| intetkjønn | et jiddisk | – | – | – |
| et jiddisk | ||||
Opphav
av tysk jüdisch ‘jødisk’Betydning og bruk
blandingsspråk som oppstod i middelalderen blant jøder i tysktalende deler av Øst-Europa, blir skrevet med hebraiske bokstaver
Eksempel
- snakke jiddisk