Bokmålsordboka
arroganse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en arroganse | arrogansen | arroganser | arrogansene |
Uttale
aroganˊseOpphav
gjennom fransk; fra latin , av arrogare ‘kreve for seg selv’Betydning og bruk
selvgod oppførsel, hovmod
Eksempel
- de viste en utrolig arroganse