Bokmålsordboka
jammer
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en jammer | jammeren | jammere | jammerne |
| jamrer | jamrene | ||
Походження
fra lavtysk eller tyskЗначення та вживання
- det å jamre, klagerop
Приклад
- høre gråt og jammer;
- jammer over skatter og avgifter
- elendig tilstand, ulykke (2)
Приклад
- verden er full av jammer og elendighet