Bokmålsordboka
jakt 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en jakt | jakten | jakter | jaktene |
hunkjønn | ei/en jakt | jakta |
Opphav
fra nederlandsk , av jachtschip ‘hurtig seiler’; beslektet med jageBetydning og bruk
enmastet, plattgattet seilskute med gaffelrigg og ofte skværseil