Bokmålsordboka
iterativ 3
прикметник
однина | множина | ||
---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
iterativ | iterativt | iterative | iterative |
Походження
av senlatin iterativus, av latin iteratus; jamfør iterasjonЗначення та вживання
om verbalform (særlig i slaviske språk): som uttrykker at en handling stadig blir gjentatt
Приклад
- iterative verb som ‘bevre’ og ‘klapre’