Bokmålsordboka
arne
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en arne | arnen | arner | arnene |
Opphav
trolig fra dansk, jamfør norrønt arinn; jamfør åre (3Betydning og bruk
åpent ildsted
Faste uttrykk
- hjemmets arnehjemmet, familiekretsen