Bokmålsordboka
irokeser
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en irokeser | irokeseren | irokesere | irokeserne |
Opphav
gjennom fransk iroquois, av irinakhoiw ‘virkelig hoggorm’ i språkfamilien algonkinBetydning og bruk
person som hører til en gruppe beslektede urfolk i det østlige USA og Canada