Bokmålsordboka
ire, irlender, irlending
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ire | iren | irer | irene |
| en irlender | irlenderen | irlendere | irlenderne |
| en irlending | irlendingen | irlendinger | irlendingene |
Betydning og bruk
person fra Irland