Bokmålsordboka
intimasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en intimasjon | intimasjonen | intimasjoner | intimasjonene |
Opphav
fra latin , av intimare ‘meddele’Betydning og bruk
i rettslig eller kirkelig sammenheng: innledende tale