Bokmålsordboka
interregnum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et interregnum | interregnumet | interregner | interregnainterregnene |
Opphav
fra latin, av inter- og regnum ‘kongedømme, regjering’; jamfør inter-Betydning og bruk
- tid som går fra et statsoverhode går av til etterfølgeren tiltrer
- overgangstid mellom to epoker