Bokmålsordboka
interdikt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et interdikt | interdiktet | interdiktinterdikter | interdiktainterdiktene |
Opphav
fra latin , av interdicere ‘forby’Betydning og bruk
om eldre forhold: pavelig forbud mot kirkelige handlinger;
jamfør bann
Eksempel
- legge et land i interdikt