Bokmålsordboka
insuffisient
прикметник
однина | множина | ||
---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
insuffisient | insuffisient | insuffisient | insuffisient |
Походження
av senlatin insufficiens, av in- i betydningen ‘nekting’; av latin sufficiens, av sufficere ‘rekke til’Значення та вживання
- som fungerer mangelfullt;
- som er i underbalanse