Bokmålsordboka
inseminere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inseminere | inseminerer | inseminerte | har inseminert | inseminer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| inseminert + substantiv | inseminert + substantiv | den/det inseminerte + substantiv | inseminerte + substantiv | inseminerende |
Opphav
av latin inseminare, av in og seminare ‘så, avle’Betydning og bruk
overføre sæd på kunstig måte