Bokmålsordboka
injuriant
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en injuriant | injurianten | injurianter | injuriantene |
Opphav
fra latin; jamfør injurieBetydning og bruk
person som framsetter injurier;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en injuriant | injurianten | injurianter | injuriantene |