Bokmålsordboka
inhibere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å inhibere | inhiberer | inhiberte | har inhibert | inhiber! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
inhibert + substantiv | inhibert + substantiv | den/det inhiberte + substantiv | inhiberte + substantiv | inhiberende |
Opphav
fra latin ‘hemme, stanse’Betydning og bruk
hemme, hindre