Bokmålsordboka
induktor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en induktor | induktoren | induktorer | induktorene |
Uttale
indukˊtor, i flertall indukˊtorer eller induktoˊrerOpphav
fra latin , av inductus, av inducere; jamfør indusereBetydning og bruk
apparat til å indusere (2) høyspent vekselstrøm med