Bokmålsordboka
indoeuropeisk 1
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en indoeuropeisk | indoeuropeisken | indoeuropeisker | indoeuropeiskene |
| intetkjønn | et indoeuropeisk | – | – | – |
Betydning og bruk
grunnspråk (1) i den språkfamilien som omfatter en rekke språk i Europa, Iran og India, har utviklet seg fra
Eksempel
- utviklingen fra indoeuropeisk til de moderne europeiske språkene