Bokmålsordboka
impotent
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| impotent | impotent | impotente | impotente |
Opphav
av latin impotens ‘maktløs, veik’Betydning og bruk
- som lider av impotens (1)
Eksempel
- bli impotent etter en operasjon
- som mangler kraft og vilje;maktesløs, udugelig
Eksempel
- være politisk impotent