Bokmålsordboka
immanent
прикметник
однина | множина | ||
---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
immanent | immanent | immanente | immanente |
Походження
av latin immanere ‘bli værende i’Значення та вживання
i filosofi: som ligger i en tings natur og ikke har sin årsak i noe utenfor;
iboende
Приклад
- immanente egenskaper