Bokmålsordboka
ildprøve
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ildprøve | ildprøven | ildprøver | ildprøvene |
| hunkjønn | ei/en ildprøve | ildprøva | ||
Betydning og bruk
- om eldre forhold: prøve der en gikk gjennom eller over glødende ting for å bevise at en var uskyldig eller snakket sant;
- hard prøve som en settes på