Bokmålsordboka
hårfager
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| hårfager | hårfagert | hårfagre | hårfagre |
Opphav
norrønt hárfagrBetydning og bruk
som har vakkert hår (2), gjerne langt og fyldig
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| hårfager | hårfagert | hårfagre | hårfagre |