Bokmålsordboka
høykirkelig, høgkirkelig
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| høgkirkelig | høgkirkelig | høgkirkelige | høgkirkelige |
| høykirkelig | høykirkelig | høykirkelige | høykirkelige |
Значення та вживання
om person eller retning innenfor evangeliske kirker: som legger stor vekt på sakramentene og autoriteten til de geistlige;
motsatt lavkirkelig