Bokmålsordboka
hø 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hø | høen | høer | høene |
| hunkjønn | ei/en hø | høa | ||
Opphav
norrønt hǿð, av hór ‘høy’; beslektet med nynorsk hæd ‘høyde’, ‘fjellvidde’Betydning og bruk
høyt, ruvende og kuppelformet fjell