Bokmålsordboka
hytte 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å hytte | hytter | hytta | har hytta | hytt! |
hyttet | har hyttet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
hytta + substantiv | hytta + substantiv | den/det hytta + substantiv | hytta + substantiv | hyttende |
hyttet + substantiv | hyttet + substantiv | den/det hyttede + substantiv | hyttede + substantiv | |
den/det hyttete + substantiv | hyttete + substantiv |
Opphav
jamfør norrønt hóta, hǿta ‘true’Betydning og bruk
true med knyttneven
Eksempel
- hytte med neven etter noen