Bokmålsordboka
hurpe 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hurpe | hurpen | hurper | hurpene |
| hunkjønn | ei/en hurpe | hurpa | ||
Opphav
beslektet med hurpe (2Betydning og bruk
nedsettende: sur og bister kvinne
Eksempel
- en gammel hurpe