Bokmålsordboka
hundetunge
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hundetunge | hundetungen | hundetunger | hundetungene |
| hunkjønn | ei/en hundetunge | hundetunga | ||
Betydning og bruk
- tunge på hund
- toårig plante i rubladfamilien med brunrøde blomster i grenete topp og tungeformede blader med vond lukt;Cynoglossum officinale