Bokmålsordboka
hulke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hulke | hulker | hulka | har hulka | hulk! |
| hulket | har hulket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hulka + substantiv | hulka + substantiv | den/det hulka + substantiv | hulka + substantiv | hulkende |
| hulket + substantiv | hulket + substantiv | den/det hulkede + substantiv | hulkede + substantiv | |
| den/det hulkete + substantiv | hulkete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
gråte voldsomt med stønnende, hule lyder
Eksempel
- hulke og gråte;
- hulke sårt