Bokmålsordboka
huke 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å huke | huker | huka | har huka | huk! |
| huket | har huket | |||
| hukte | har hukt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| huka + substantiv | huka + substantiv | den/det huka + substantiv | huka + substantiv | hukende |
| huket + substantiv | huket + substantiv | den/det hukede + substantiv | hukede + substantiv | |
| den/det hukete + substantiv | hukete + substantiv | |||
| hukt + substantiv | hukt + substantiv | den/det hukte + substantiv | hukte + substantiv | |
Opphav
norrønt húkaBetydning og bruk
bøye kroppen nedover og framover (med bøyde knær og hofter)
Eksempel
- huke seg ned;
- huke seg sammen