Bokmålsordboka
huke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å huke | huker | huka | har huka | huk! |
| huket | har huket | |||
| hukte | har hukt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| huka + substantiv | huka + substantiv | den/det huka + substantiv | huka + substantiv | hukende |
| huket + substantiv | huket + substantiv | den/det hukede + substantiv | hukede + substantiv | |
| den/det hukete + substantiv | hukete + substantiv | |||
| hukt + substantiv | hukt + substantiv | den/det hukte + substantiv | hukte + substantiv | |
Opphav
av huk (2Betydning og bruk
- stikke eller hekte (hake, krok eller lignende) inn i ring eller annen åpning
Eksempel
- huke båtshaken i fortøyningsringen;
- huke en nøkkel inn på nøkkelringen
- gripe eller dra til seg med hake, krok eller lignende
Eksempel
- huke fisken opp i båten
- få tak i;fakke, arrestere
Eksempel
- tyvene ble raskt huket
Faste uttrykk
- huke seg fast
- om ting: hekte seg fast
- om person: gripe tak for å holde seg fast